Added on by Inger Emilie Solheim.
planforgradshow.jpg

6.februar 2019

mailmarkus.jpg

10.februar 2019

Det finnes en healer i denne byen som reklamerer med healingtimer og gratis gruppehealing. Da jeg akkurat hadde flyttet hit hang det ofte plakater på matbutikken, veldig lett å se for alle som skulle handle. Det sto: føler du deg sliten uten grunn? Mine healingtimer kan hjelpe deg. Hun virket veldig sjenerøs. Men jeg lurte på hvor effektiv denne gruppehealingen var, og hvem er det som møter opp på dette? For mange år siden tok jeg et kurs i Reiki-healing. Flere av kursdeltakerne virket ganske deprimerte, inkludert meg.

Healeren arrangerte også samlinger, og hun averterte med at man lærte å utvikle seg som “medium” og refererte til forskjellig litteratur om emnet. Da jeg meldte min interesse var det for sent. Sirkelen var avlyst.

Jeg har tenkt til å be om en healingtime og samtidig spørre henne ut om hva healing er og hvordan hun erfarer det. Jeg skal ta med lydopptaker og kamera.

12.februar 2019

Jeg sendte en melding til healeren og hun hadde tid samme kveld så jeg bestilte en time. Etter at jeg hadde bekreftet bestillingen føltes det som om hun tunet inn på meg. På en måte ble det åpnet en kanal mellom oss, og jeg vil sammenligne det med et åpent rør som man kan “se” igjennom. For å sammenligne det med noe hverdagslig: man sitter på samme fly som noen man kjenner og er klar over at den andre er der, samtidig vet man at den andre også er klar over deg, men man er altfor langt unna hverandre til at det er naturlig å snakke med hverandre. Eller, for å sammenligne det med noe mindre hverdagslig, hun var Sauron som speidet etter meg med øyet sitt, jeg var Frodo.



12.februar 2019

Jeg møter henne på kvelden. Hun leier et lite kontor i et grått kontorbygg. Allerede i gangen sier hun at hun allerede har begynt å jobbe med energien min. Jeg kjenner etter og håper på en endring i bevisstheten, men jeg kjenner meg helt vanlig. Jeg forteller at jeg er der av to grunner, jeg ønsker healing, jeg ønsker å bli kvitt alle mine allergier, og jeg ønsker å prate litt med henne. Hun spør ganske fort om jeg skal publisere dette noe sted, at hun ikke er interessert i å bli intervjuet. Jeg blir bekymret for at jeg har ødelagt stemningen for resten av timen, og forter meg og forsikre henne om at jeg ikke skal publisere noe om henne i pressen. Kameraet blir liggende i tøyposen min og jeg forteller at jeg skal skrive notater fordi det inngår i dokumentasjonen av et prosjekt. Deretter lar jeg henne få vite om mine ambisiøse planer om å bli healer. -Loggen min fra prosjektet vil antakeligvis bli lest av svært få personer, forteller jeg og minner meg selv samtidig på hvor upopulær samtidskunst er.

Hun spør om jeg vet hva mediumskap er. Hva skal jeg si, jeg vet at et medium er en betegnelse på en som kanaliserer ånder, kommuniserer med avdøde mennesker, er synsk. Hun nevner aldri ånder og avdøde, men jeg forstår at å være et medium er hvordan hun betrakter sin praksis, å være en kanal til et annet plan. Hun ser på healingen som noe som skjer via henne, men at kilden ligger utenfor. Å lære å være et medium krever at man øver mye, sier hun, og hun har holdt noen kurs men deltakerne øvde ikke mellom hvert møte, derfor var det ikke noen vits i å fortsette.

-Det er vanskelig å svare på hva healing er da det er et veldig stort felt. Folk kan gjøre det på forskjellige måter. Jeg trenger ikke berøre noen fysisk, jeg jobber med energiene. Jeg assisteres av flere usynlige hjelpere.

-Hvilke helpere da?

-Det kan jeg ikke utdype.

-Er det mange?

-Ja

-Er de her i rommet nå?

Det virker som om hun tenker seg om før hun bekrefter.

-Jeg vil gjerne vise deg en pusteøvelse som jeg tror kan hjelpe deg. Er det greit for deg?

-Ja

-Er du flink til å puste?

-Veldig, jeg er veldig sunn. Jeg kan holde pusten lenge.

Jeg legger meg på en benk, mens healeren setter seg på en stol. Det er kaldt, jeg prøver å gå inn i en meditativ tilstand men er både frosen og spent. Rommet er ikke så innbydende fordi denne healeren er ikke opptatt av fine farger og krystaller. Det er et vanlig kontor men med en høy benk langs veggen.

-Er du en person som holder deg selv tilbake?

-Ja kanskje. Jeg trodde jeg var blitt bedre. Jeg holdt meg i hvert fall tilbake før.

-Hvorfor det?

-Jeg liker ikke å være så masete, hvis jeg sier ting så vil jeg at det skal være morsomt.

-Hvorfor det?

-For å gjøre folk glad.

-Du fikk kanskje ikke healing for akkurat det du ba om, men for noe du kan få veldig mye glede av. Angående allergi, ikke gå hjem og tro du har blitt frisk og spis ting du ikke tåler.

-Jeg er ikke dum

-Nei, men jeg vil bare ikke at du skal tro at det er slik at du nå kan spise hva som helst. Du vil nok oppdage at det du fikk healing for er noe som vil hjelpe deg på en bedre måte i lengden.

-Så bra

-Jeg skal forresten ta nye bilder til nettsiden min og trenger noen til å være statist hvis du er interessert?

-Ja det kan jeg være


13.februar 2019

Jeg har meldt meg på workshopen River of Wishes. Den varer i tre dager og avsluttes med en offentlig performance hvor vi utfører et rituale for å oppfylle våre dypeste ønsker.

riverofwishes.jpg



13.februar 2019

Vi sitter på gulvet i en ring og introduserer oss. Gjennomsnittsalderen ligger kanskje på 38. Noen har danset, gjort teater før, en er sjaman og har med egen tromme, en annen har med seg en fløyte.

-Polen er kjent for alternativt teater på høyt nivå, sier H, en av initiativtakerne. Hun ønsker mer ritualer i livet. Teatergruppen fra Polen er som jeg forventer av teaterfolk: varme, fargerike, glade, utadvendte. En av lederne presenterer seg som en klovn, han har vært gatekunstner i mange år.

Øvelse 1

De som er musikere blir satt til å improvisere bakgrunnsmusikk, mens vi andre går sakte rundt på gulvet.

-Møt blikket når dere passerer hverandre. -Se hverandre inn i øynene. -Hold øyekontakt, bytt person etter en stund. -Hold blikket lenge, se hverandre dypt inn i øynene, og etter hvert kan dere begynne å berøre hverandre. -Ønsk den andre noe godt. -Si hva du ønsker for den andre.

-I wish that you can heal many people

-I wish that you will have a lot of nature in your life

-I wish you a lot of light

Øvelse 2

-Kryss rommet med øynene lukket, jeg fanger dere opp sier den store lederen. Vi springer fra den ene enden av rommet til den andre. Noen går, men mange tar sats og løper. Jeg tror jeg skal klare å løpe helt til jeg blir fanget i armene til lederen, men hjernen begynner å tvile, nå må jeg være nesten ved veggen, sier den, og bremser meg.

-Haha, roper han. -Jeg elsker å se dere sånn, helt hjelpeløse, dere er så søte!

Øvelse 3

En person går inn i ringen med øynene lukket. Alle begynner å lage lyder rundt han. Vi går tett inntil han, kurrer i ørene hans.

Jeg går inn i sirkelen, alle lager lyder, og jeg kjenner mange hender rundt om kring på hele kroppen, selvfølgelig på en respektfull måte. Noen lager vindlyder og andre lyder.

En ny person skal få behandlingen, -We love you, roper klovnen. Vi lager kysselyder rundt henne og løfter henne opp og går rundt med henne over hodene våre.

En til, hun blir lagt i bakken og dras langs gulvet. Plutselig ligger folk oppå henne i en klynge på gulvet.

Øvelse 4

Vi står i en klynge og er en enhet. Vi går litt rundt i rommet som et vesen med mange føtter. En person blir støtt ut og må slåss for å innlemmes igjen. En ny person blir utstøtt. Vi ler av den utstøtte, gjør narr av henne. Nekter henne å bli del av klyngen.

Øvelse 5

Vi begynner å synge en østeuropeisk folkesang. Jeg begynner å bli sliten, vi har holdt på i tre timer og sangen er dyster, riktignok flerstemt. Alle synger av full hals, det er ikke rent.

Øvelse 6

En person går inn i ringen og improviserer sang. De andre synger lavt. Lederen knar henne mens hun synger. Knar henne fri. Hun skråler og frigjøres.

Enda en person går inn i ringen. Hun skriker som en fugl, hun hører selv at hun ligner på en måke og begynner å flakse med armene mens hun sitter fast i lederens faste grep. Han knar og knør henne fri hun også.



14.februar 2019

Jeg møtte ikke opp på dag 2. Jeg føler meg som en dårlig person.



15.februar 2019

-Heeei Emilie! Du er her! Så fint å se deg!

-Unnskyld at jeg ikke kom i går, men jeg var så sliten.

-Det var som et stikk i hjertet da du ikke kom, men nå er alt bra igjen, sier han som er den mest klovnete av skuespillerne.

Alle smiler så hjertelig.

Vi øver på en rutine som vi skal fremføre neste dag. Han som er flinkest til å spille den mørke energien får rollen. Han skal bekjempes og fanges av en gruppe som tilslutt omringer han og begynner å synge den samme sangen vi har sunget før.. En hvitkledd gruppe kommer deretter inn, oss, og vi omringer han, han ber om nåde, vi dreper han med et sverd og brenner han. Deretter oppstår han fra asken og begynner å drømme. Vi illustrerer en båt, et kjærlighetsforhold og at han har vinger som han til slutt frigjører seg fra.

Neste dag skal den offentlige fremvisningen av det vi har skapt, skje, men det skal holdes en demonstrasjon mot forurensning på torget på omtrent samme tid, så vi bekymrer oss for at ingen vil komme og se oss. Jeg foreslår at vi kan gå ned på torget og være en del av markeringen, og vi kontakter arrangørene. Ritualet vårt har fått en hensikt, det skal hjelpe fjorden og ønskene skal omhandle ren natur og nei til forurensning.



16.februar 2019

Dette er dagen vi skal gjøre vår performance offentlig. Jeg er litt uvel, jeg synes dette teaterstykket er flaut å være med på. Jeg er ikke nervøs eller har prestasjonsangst, jeg kan gjøre ganske mye rart foran et publikum hvis det er noe jeg selv har funnet på.

Jeg kommer litt sent, og får noen korte instrukser. Jeg har med hvitaktige klær som jeg har fått beskjed om. De har endret litt på koreografien. Når vi entrer rommet skal vi bevege armene i sirkel. Den ene armen skal gå halvparten så sakte som den andre, men når vi øver er det ingen av oss som er synkronisert og det ser helt random ut. -Bare heng med og følg det de andre gjør, får jeg beskjed om. -Det kommer til å gå bra. Dette er sånne ord som jeg ikke liker å høre. Publikum kommer til å se at ingen av oss egentlig har øvd. Den klovneaktige skuespilleren har kledd seg som en indisk guru. Vi maler mønster i ansiktene våre med hvit leire. Jeg er tilbakeholden med leira: noen prikker i tinningene, noen geisha-streker på leppene er nok for meg. Jeg håper ingen jeg kjenner dukker opp. Planen er å gå sammen ned til torget etter forestillingen vår inne. Der skal vi gjøre et lite rituale hvor vi ønsker det beste for fjorden og hvor publikum kan dele sine ønsker.

Jeg deltar på forestillingen uten problemer. Avslutning blir overraskende hyggelig og det lille publikummet kommer opp og deler sine ønsker de også. Vi ønsker fred og et lite hus og mange flotte ting. Et barn ønsker seg en bil. Jeg holder en lav profil, men innser at jeg skulle ønsket meg healingevner. Det var jo motivasjonen min med å delta.

Jeg blir mer og mer ukomfortabel når vi kler på oss og begynner å gå mot torget, og gjengen begynner med de usynkroniserte armbevegelsene på vei nedover bakken. En av oss ser ut som en guru. Vi ser ut som en slags sekt. Jeg ser meg desperat rundt etter kjente. Jeg får øye en kjent kunstner, men ingen andre. Jeg stikker meg bort i mengden, jeg tar litt sne i hånda og vasker bort leiren fra ansiktet.

Jeg rømmer fra gruppen.

Jeg skammer meg.



16.februar 2019

Jeg synes jeg har fått masse igjen for healingen jeg fikk tidligere i uken og sender en sms til healeren og sier at jeg synes det hjalp.



06.mars 2019

El-sykkelen min ble stålet i dag. Jeg bruker å ta slike ting ganske pent. Tenke at det bare var en ting, den fysiske verden er forgjengelig, kanskje det var karma. Men jeg tok det ikke så pent, jeg ble veldig lei meg, såret, fortvilet. Jeg sykler hver dag til og fra akademiet for å spare penger. Jeg var så sliten av å sykle på vanlig sykkel, særlig om vinteren. Med vanlig sykkel tok det en time hjem, hvis det var dårlig vær. Det sto en sofa inne på et mørkt seminarrom. Den la jeg meg på og lukket øynene. Jeg hulket litt, så prøvde jeg å se for meg tyven. Det var en mørk skygge, en mann. Jeg klarte ikke se for meg noen kjennetegn, men jeg sendte av gårde tanker som ga han dårlig samvittighet og at han følte seg slem og ikke fikk ro i sjelen før han leverte den tilbake igjen. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre. Jeg kjenner meg svak.

Litt senere på kvelden, da jeg sto og venta på bussen, sykler en kar på el-sykkel rett forbi meg. Det var min sykkel. En litt lav fyr meg stor lue forsvinner rundt hjørnet. Bakken er dekket av nysnø og jeg kan følge sporene. Han har syklet litt slalom langs gågata og noen steder forsvinner sporene inn på oppvarmede steinheller, men jeg finner de igjen litt lenger fremme. Etter en stund er det bare skiferheller og ingen spor. Jeg kan like gjerne gå videre, bussen har kjørt uansett. Jeg er sliten, har ikke spist noe særlig, men plutselig får jeg øye på han langt der fremme. Han har slakket av, fordi han har møtt på en bekjent. Jeg løpegår for å nå han igjen med en pose mat og tjukke vinterklær. Han er i et folksomt kryss, jeg går ved siden av han og ser ned på sykkelen, men blir litt usikker. Super Mario-stjernen er ikke der, og hva er den svarte tingen på styret? (Det var foten til lykta, men jeg kjente den ikke igjen.) Jeg sier hei. Han ser forvirret på meg, jeg spør om det er hans sykkel. Han sier ingenting, jeg spør igjen. Han stirrer rett frem og gir gass. Jeg hadde ingen strategi. Jeg tok ikke tak i styret. Han forsvinner. Jeg følger sporene litt til, men så orker jeg ikke mer.

Politiet lover å se etter han. Jeg er veldig stolt over signalementet jeg gir av fyren, jeg har alltid hatt lyst til å være et perfekt øyenvitne, komme med en effektiv, relevant oppramsing uten unødvendig informasjon. Jeg ser for meg at politifolkene vil bli glade. De sier: Endelig en saklig og bra beskrivelse, vi skjønte med EN gang hvem det var!



17.mars 2019

Jeg har besøk av en bekjent fra filosofistudiet jeg tok for lenge siden. Det er godt å ha en venn på besøk som ligger og sover i leiligheten. Jeg er den eneste som har sovet her frem til nå. Jeg tror leiligheten savner en innvielsesfest. Det henger igjen en følelse av et uferdig bygg, av arbeidere som kommer og går. Forskjellige arbeidere jobber i gangene, og alle har universalnøkler. En gang låste de idiotene seg inn i leiligheten mens jeg sov. De vet ikke hva de holder på med, de sender mailer og meldinger, avtaler i øst og vest analogt og digitalt. Ingen får med seg avtaler som gjøres muntlig, de kan man like gjerne brøle ut mot sjøen.

Jeg har ikke sett C på ti år, og han kom midt i en krise når jeg som verst trenger selskap. Men at jeg sliter visste han ingenting om, han hadde bare lyst til å se Nord-Norge fordi han aldri har vært her før. Da han kom nevnte jeg at jeg var deprimert eller har angst, (jeg har ingen offisiell diagnose på dette). Han fortalte om sin leietaker som er deprimert, og han er hyggelig og medfølende uten å bli for klissete. Han la seg selvfølgelig tidlig slik fornuftige mennesker gjør. Han sto opp tidlig også og gjorde fornuftige ting.

Da han hadde lagt seg kikket jeg i vesken hans. Den inneholder en vitenskapelig artikkel om adferdsanalyse, et strikketøy og en samling vitenskapelige artikler som kritiserer astrologi, pseudovitenskap og parapsykologi. Det ligger et bokmerke i en artikkel som beskriver en stor case-studie av sammenhengen mellom ulike planeter og menneskelige karaktertrekk. Jeg leser de første setningene på siden.

Despite these baffling features, and despite the small effect sizes, these results obtained by Gauquelin remain the best factual evidence for astrology that has emerged to date. “Both those who are for and against astrology (in the broadest sense) as a serious field for study recognize the importance of Gauquelin’s work. It is probably not putting it too strongly to say that everything hangs on it.”

Jeg skal spørre om jeg kan få denne boka. Kanskje jeg blir kvitt min hang-up på astrologi.



18.mars 2019

Jeg nevner det med boka til C. -Har du rotet i veska mi, sier han sjokkert. -Nei, jeg bare så på boka fordi den lå på toppen. (Jeg hadde rotet i veska hans.) Jeg spør: -Hvorfor har du med deg den egentlig? -Hm, godt spørsmål, jeg ville lese noe som ikke hadde noe som helst med jobben å gjøre, den inneholder kritiske artikler om forskjellig pseudovitenskap. Astrologi blir basically slaktet, unntatt en av artiklene. (Han mener den jeg kikket på, hvor de har funnet en sammenheng mellom plasseringen av mars og sportslig prestasjon.) -Kan jeg få den boka? Jeg sier jeg trenger den, at den er perfekt. -Eh, nei, men du kan få låne den hvis du sender den til meg i posten, eller kanskje du kan få beholde den, nei forresten, jeg vil lese den selv, men ja, du kan få låne den.



19.mars 2019

Jeg får vite at en kjent småkriminell ble sett dagen før på pub, med ny el-sykkel. -Det er nok ikke hans sykkel fordi den fyren der har ikke råd til annet enn heroin, sier hun jeg snakker med. Beskrivelsen min av sykkeltyven passer perfekt. Han har stort hode, potetnese og brede skuldre. Jeg får høre at han spilte amerikansk fotball en gang i tiden. Han er visst uberegnelig og kan være voldelig. Det var ikke så lurt å konfrontere han på gaten.

Jeg ringer politiet og melder om observasjonen. De skal se etter han, sier de.

-Nå har jeg ringt politiet, sier jeg. -Han skal nok få høre det, sier hun som kommer med tipset, han skal få høre at han har stjålet sykkel fra feil person!

Det føles litt som hevn. Han får kanskje dårlig samvittighet.



26.mars 2019

Jeg har pratet med en rådgiver, eller psykolog. Jeg vet ikke hva slags kvalifikasjoner han har, ikke veldig høye virker det som. Han spurte meg om jeg hadde kjæreste, om hvorfor jeg ikke hadde det. Han sa jeg var attraktiv, lurte på om jeg brukte tinder og om jeg lå med fyrer. Han virket urovekkende interessert i temaet. Jeg sa jeg hadde fått et tilbud om å snakke med en som hadde kontor i samme bygg som meg, så jeg skulle gå til henne neste gang. Han ble litt forbauset og sa det var bare å komme tilbake hvis jeg vil prate mer.



28.mars 2019

I kveld slang jeg meg med på en deltakende performance. Vi fikk te og snakket sammen. Idet jeg krøp inn i teppefortet de hadde laget handlet samtalen om nymånens effekt på menstruasjonen. Det er visst vanlig at kvinner menstruerer ved nymåne.

Vi byttet på å ligge på gulvet med øynene lukket mens vi berørte hverandre. Jeg prøvde å ta på de andre på et kjærlig og helbredende vis. Jeg dro en kvinne i øreflippene, det er noe min eks liker. Jeg masserte hodet til A, knærne til L, skuldrene til en annen. Jeg trykket L på hoftene og på noen sine tær og angret øyeblikket fordi de hadde fuktige sokker. Det var veldig koselig, og da det var min tur ble jeg strøket på armene, føttene, hodet, hendene. Noen trykket på meg gjentatte ganger med en enkelt finger. Noen hadde veldig varme hender. Mine var bare kalde. Etter den forrige spirituelle workshopen var ikke dette så veldig intenst akkurat. En av de som deltok sa han ikke likte å bli tatt på i det hele tatt.

Vi gikk i sirkel rundt teppefortet de hadde bygget med øynene lukket. Det skapes en egen tilstand, å gjøre ting med øynene lukket. Jeg noterer meg det bak øret. Jeg kan bruke det som en effekt en gang. Hver av oss valgte en tekst som hang på teppefortet, uten å se. Vi førte fingeren over papiret og stoppet på et ord. Jeg stoppet på free. Det var et positivt ord, frihet fra bekymringer. L’s finger stoppet på future. En annen person på Yeah Yeah Yeah. Jeg lette som vanlig etter personlig mening i ordene vi hadde funnet, men jeg tror ikke nødvendigvis de andre gjorde det. Noen liker tilfeldigheter.



1.april 2019

Rådgiveren i mitt eget bygg viste seg å være mye flinkere enn den snokete gubben på studentrådgivinga. Hun er bare en kontordame egentlig. De skulle byttet stilling de to, jeg føler meg mye bedre.

-Du bekymrer deg veldig mye. Bekymringer tar masse energi


5.april 2019

Det ble nymåne i natt, og akkurat som i teorien til kunstnerne, fikk jeg mensen.

10.april 2019

Jeg har funnet en marihøne i en pose salat som jeg passer på, Froot. Det er mye selskap i henne til tross for at hun er så liten. Foreløpig lever hun bare av honning. H

14.april 2019

Drøm: Jeg finner en stor tunge liggende i skogen. Den er fra en elg og er fortsatt i live.

15.april 2019

I en samtale med ekskjæresten min L, kommer det fram at han har vondt i en arm, så jeg spør om jeg kan øve meg på han.

Healing 1

Etter litt tålmodighet klarer jeg å sette meg i en lett meditativ tilstand, men jeg oppnår ikke den høyeste tilstanden. Jeg får et inntrykk av at L’s arm tvinger han til en sårt tiltrengt pause.